NoProblem

Hvordan oversetter vi "17. mai" til engelsk?

Noen av hverdagens utfordringer i forbindelse med norsk-engelsk oversetting.

For engelskmannen er jo 17. mai ikke mer enn dagen mellom den 16. og den 18. Skal "17. mai"-begrepet kommunisere overfor den nye engelsktalende leseren den smaken av rømmegrøt og taler, av hornmusikk, av bunadkledde barn som slikker årets første is, som kommer naturligvis til nordmannen, må oversetteren utøve en kreativitet som er godt forankret i en innfødt forståelse for leserens egen kultur.

Men de tekniske spørsmålene er mange. For eksempel, hvor mye forklaring kan det være riktig å sette inn i en tekst, for at resultatet fremdeles blir en oversettelse og ikke en fortolkning? For eksempel, nevner teksten ordet seter må oversetteren overføre konseptet av en liten samling av enkle overnattingssteder på fjellet, gjerne tilknyttet bestemte gård i nærmeste bygd, der kvinner og barn tradisjonelt tilbrakte sommeren og tok vare på husdyr som gikk i sommerbeite på grunn av manglende innmark, og der meieriproduksjon gjerne foregikk; men som nå delvis eller helt er gått over til turist- eller fritidsformål. Det tar altså over 50 ord å gi leseren bare en kort innføring i hva ordet seter faktisk betyr, men dette er det sjelden plass til i oversettelsen! Ikke bare må vi overveie hvor mye informasjon det er mulig å gi – det kan også dreie seg om i hvilken grad informasjonen er nødvendig. Et oppdrag inneholdt ordene: "… på en eldre Torshovgård". Er selve Torshov vesentlig for leseren i denne sammenheng, skal vi lete etter tilsvarende arkitektur som målgruppen blir kjent med, eller anvender vi bare en generisk betegnelse?

Utfordringer, både når det gjelder oversetting av enkeltord og grammatikk, oppstår ikke bare i det kulturelle. Hva med setningen: "Her er det jo grunn til å oppfordre til en klargjøring av det konseptuelle som ligger i kompetansebegrepet"? Det engelske språket er lite tilpasset åpne eller abstrakte ytringer: "her" (here? where?), "det konseptuelle" ("the conceptual what?") "oppfordre" (challenge whom?). Her blir vi nødt til å supplere: ”In this context …”, ”the conceptual issues”, osv. Og så har vi "kompetansebegrepet". Det norske ordet "kompetanse" ligger gjerne (og forresten, hva gjør vi med "gjerne" på engelsk, eller, som i denne setningen, med "jo"?) i brytningen mellom kunnskap, ferdighet og kvalifikasjoner, og det finnes ingen tilsvarende engelsk ord. Her må oversetteren identifisere hvilken eller hvilke av disse forfatteren har i sikte og finne en måte å oppgi disse. Og "begrepet"? Her er det kanskje ikke "term" eller "word" som er tiltenkt, så mye som "concept". Men det ordet allerede er brukt i setningen. Med andre ord, finnes det nesten ikke et ord i denne setningen som vi helt uten videre kan oversette til engelsk. Utover dette, ligger hele uttrykket i setningen, hele tenkemåten, noe fremmed for engelskmannen, som etterlyser gjerne en mer konkret oppfordring. Og så sitter vi igjen med spørsmålet om setningen faktisk sier noe i det hele tatt. Hva betyr det hvis forfatteren virkelig "etterlyser en klargjøring av det konseptuelle" i konseptet? Der har vi et etisk dilemma. Å kritisere eller problematisere kildeteksten definitivt ikke er oversetterens funksjon eller rett, men er det moralsk riktig å ta kundens penger for å utføre et arbeid og lage et produkt som vi vet ikke holder mål? Enda verre blir det når vi er konfrontert med åpenbare innholdsmessige feil. Gjelder det feil fødselsdato for en kjent person er det ganske greit bare å korrigere det, og skrive en liten notat om at vi har gjort det, men gjelder det mer omfattende feilinformasjon som gjør at teksten blir bare tull, må vi vanligvis bare svelge kamelene og skrive noe tilsvarende – eller nekte å ta oppdraget.

Det er slike spørsmål våre norsk-engelske oversettere sitter og diskutere over kaffekoppen hver dag; og ved hvert nytt oppdrag blir utfordringene like friske og aktuelle. Men det er slik vi vil ha det. Arbeidet blir i alle fall aldri kjedelig!